Dette bør du tenke på ved bytte av kledning

Er det på tide å bytte kledning på huset? Her får du svar på sju vanlige spørsmål.

Tekst og foto: Byggstart

Norske hus står ofte svært værutsatt til, og over tid vil denne påkjenningen fra elementene uunngåelig begynne å tære på kledningen på boligen din. Over tid kan påkjenningene gjøre at fukt trenger inn gjennom kledningen. Dersom du lar dette gå ubehandlet kan det oppstå råte og sopp.

– Bytte av kledning er et prosjekt som mange venter for lenge med, ettersom det ikke alltid er like moro som å pusse opp innvendig, sier Martin Hæreid, som er ansvarlig for kvalitetssikring av fagfolk i Byggstart.

Under finner du Martins svar på vanlige spørsmål om bytte av kledning:

Hvorfor er det viktig å unngå råte og sopp?

Dersom råte eller sopp først har oppstått i kledningen, kan det føre til mange problemer for de som bor i huset. I verste fall kan det spre seg innover i konstruksjonen og svekke bæreevnen i materialene og gi setningsskader. Den mest skadelige typen råte er den som skyldes ekte hussopp. Denne typen sprer seg raskere, og kan gi større skader enn annen råte. Råte og sopp kan også gi et helseskadelig inneklima.

Hvordan sjekker man kledningen?

Det første du bør gjøre er å venne deg til å sjekke tilstanden på kledningen jevnlig. Slik kan du oppdage skader tidlig og unngå de store kostnadene som kan oppstå hvis en skade forblir ubehandlet. De fleste fukt- og råteskader oppstår ofte nederst på panelene på kledningen eller rundt takrenner og andre værutsatte utstikkere.  Skader på kledning som skyldes fukt eller råte, kan gi seg til kjenne ved misfarginger, endringer i teksturen i treverket eller sprekker. Et tips er å prøve å stikke en kniv i treverket. Hvis treverket gir etter kan dette skyldes råte, fukt eller muggsopp.

Hvilken kledningstype lønner det seg å velge?

Den vanligste kledningstypen i Norge er av gran. Dette er en billig og veldig slitesterk tresort. På boliger i Norge er det også mange som velger furu. Noen typer furu egner seg svært godt til å beholdes uten maling, og vil få en fin grålig overflate over tid. Man har også valget mellom liggende og stående panel. Liggende har den fordelen at man i fremtiden kan greie seg med å kun bytte ut de nederste panelene, om nye skader skulle oppstå.

Bør man etterisolere samtidig?

De fleste som bytter kledning ønsker også å etterisolere huset samtidig. Dette er riktignok en ekstra kostnad, men husk at det kan gi betydelig lavere energikostnader over tid. Energigevinsten vil gjerne bli større desto eldre boligen er, og det er anbefalt å etterisolere alle bygg fra før 80-tallet når du skifter kledning.

Kan man få støtte fra Enova om man etterisolerer boligen?

Nei, bytte av kledning og etterisolering av boligen utløser ikke støtte fra Enova. For å få støtte må man gjennomføre mer omfattende oppgradering av bygningskroppen som inkluderer bytte av tak, fasade, vinduer, balansert ventilasjon, m.m.Støtte for større oppgraderinger av bygningskroppen ligger på opp til 150.000 kroner.

Når på året bør man bytte kledning?

Mange tenker nok at det er mest naturlig å bytte kledning i sommerhalvåret ettersom det er varmere i været, men normalt er det ikke noe problem å gjøre denne jobben på vinteren. Det er uansett ikke kledningen som holder huset tørt og håndverkere har ofte mindre å gjøre i vintermånedene, noe som kan gi ditt prosjekt mer oppmerksomhet fra fagfolkene og gjøre det mulig å få jobben gjort til en lavere pris.

Hvilke kvaliteter bør man se etter hos håndverkerne?

Bytte av kledning er en klassisk tømrerjobb som de fleste erfarne tømrere har gjort mange ganger før. Husk likevel å be om referanse på tilsvarende prosjekter, og sjekk at selskapet har solid økonomi.

Lyst til å lære mer? Sjekk ut Byggstart sin guide til å bytte kledning. Der kan du lese mer om priser, fremgangsmåte og alt annet du trenger å vite om hvordan man bytter kledning på et hus.