Tid for etterisolering av huset?


Det er godt å ha det komfortabelt hjemme eller på hytta, og flere faktorer spiller inn på hvor godt boligen holder på varmen. Noen ganger kan det være behov for etterisolering.

Det er både dyrt og ubehagelig å fyre for kråka. Energisparing kan gjøres på mange måter.

Når du er på leting etter varmekilder til boligen din, er det flere ting det kan være greit å ta med i beregningen. For det første er du sannsynligvis ute etter en jevn og behagelig varme i de rommene du bruker mest, men samtidig spiller økonomi inn for de fleste av oss. 

Når varmekilden så er valgt, er det også flere faktorer som har betydning for hvor lun og god boligen til slutt blir. Er huset dårlig isolert eller ventilasjonen dårlig, vil du sannsynligvis oppleve at det er vanskelig å holde på varmen. 

Tegn på at det kan være aktuelt å etterisolere huset: 

  • Høye fyringskostnader
  • Gulvkaldt 
  • Generelt kaldt og følelse av trekk når det blåser
  • Kondens på innsiden av vinduene
  • Kald trekk fra vinduene
  • Mye snøsmelting på taket og isdannelser på takutstikk og i nedløp

Reglene for isolasjon var annerledes før

Boliger som bygges i dag må i gjennomsnitt ha minst 25 centimeter isolasjon i yttervegger og 30-35 centimeter i tak for å oppfylle minstekravene i byggeforskriften (TEK17). Bor du i en eldre bolig, er sannsynligvis tykkelsen på isolasjon langt mindre. 

– Hus bygd frem til rundt 1980 kan ha så lite som ti centimeter veggisolasjon. I disse husene kan derfor etterisolering være et fornuftig tiltak. Det gir både bedre komfort og lavere strømregninger, sier seniorforsker hos SINTEF, Trond Bøhlerengen. 

Enda eldre hus er som regel dårligere isolert. Er boligen bygd før 1950, er det ikke brukt moderne isolasjonsmaterialer i det hele tatt, og lufttettheten kan være dårlig. 

– Varmetapet gjennom ytterkonstruksjonene kan i verste fall være mange ganger høyere enn i nyere boliger, sier han. 

Etterisolering som ett av flere tiltak

Hvis du har planer om å utbedre boligen din, som å tekke om taket, skifte kledning eller bytte vinduer, kan det være smart å etterisolere samtidig. Man bør da tilstrebe en standard som er på linje med eller bedre enn dagens forskriftsnivå, hvis mulig. 

– For å oppnå en så stor forbedring av den energimessige standarden, er det nødvendig med flere tiltak. Det kan være aktuelt å etterisolere taket, yttervegger, bjelkelag mot kaldt loft og bjelkelag mot kald kjeller eller kryperom. Vurder også å skifte vinduer og å montere et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, sier han. 

Energibesparende tiltak som bør kombineres med etterisolering: 

  • Tette luftlekkasjer, for eksempel rundt vinduer, langs overgangen mellom vegg og gulv- eller loftsbjelkelag, utettheter i gulv- og loftsbjelkelag og utette luker og dører til kalde loft. 
  • Utbedring av lekkasjer rundt vinduer og andre steder bør foretas før etterisolering. 
  • Vurdere om det er behov for å utbedre eller skifte dårlige vinduer. 
  • Tilpasse varme- og ventilasjonsanlegg etter at isolerings- og tettetiltak er gjennomført. 
  • Montere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. 

Så tett hus som mulig

Utettheter fører til luftlekkasje, og dette kan gi kald trekk og varmetap. Varmetapet oppstår fordi varm luft lekker ut av og kald luft kan trekke inn i bygningen, og fordi kald luft får muligheten til å blåse inn i isolasjonsmaterialene og redusere isolasjonsevnen. 

– Det er derfor viktig både for innemiljøet og energiregnskapet å ha en så tett bygning som mulig. Når huset er tett, er det imidlertid viktig å kunne kontrollere utskiftingen av inneluften gjennom ventilasjon, slik at du får frisk luft å puste i, sier han. 

I mange hus finnes det kun avtrekksventilasjon, altså ventiler for avtrekk fra kjøkken eller bad. Tilluften må komme via veggventiler. 

Spar på energien

– Dette kan være en lite tilfredsstillende måte å ventilere på. Ventilasjonen, samt trekken og varmetapet, blir størst når det blåser og er kaldt ute, mens ventilasjonen kan være helt fraværende når det er vindstille og varmt, sier Bøhlerengen. 

Når huset etterisoleres, er det et mål at det blir så tett som mulig. Det er viktig å ha kontroll med både varmetap og fuktsikkerhet. Et tettere hus medfører imidlertid behov for økt ventilasjon.

– Det kan derfor være en god løsning å installere balansert ventilasjon som gir riktig luftmengde uavhengig av uteforholdene, og der man samtidig kan gjenvinne varmen i avtrekksviften. Da spares energi, kald trekk reduseres og du får bedre kontroll på fukt i inneluften, sier han. 

 

Tekst: Katrine Andreassen
Foto: iStock