Bergvarmepumpe er ofte et godt valg til boligen

Før du skaffer deg en varmepumpe, bør du kartlegge hvilke muligheter som finnes der du bor. I veldig mange tilfeller er en bergvarmepumpe et godt valg. 

– Bergvarmepumpe er den vanligste væske-til-vann-varmepumpen vi har i Norge, sier Richard Granskogli hos Energiverket.

Bergvarme er en stabil energikilde, og den passer derfor godt til varmepumpe. 

– Omtrent 80 % av våre kunder velger denne oppvarmingsløsningen, sier han. 

Hva er bergvarme? – Fornybar energi

Når solen lyser på bakken over tid, fylles bakken med energi. 

– Denne solenergien gjør at temperaturen mange meter under bakken holder seg stabilt varm selv på kalde dager, sier han.  

Varmen under bakken kalles grunnvarme eller bergvarme, og den er både gratis og fornybar. 

For å utnytte den, bores det en energibrønn, som er et hull dypt ned i bakken. 

– Brønnen til en bolig strekker seg normalt mellom 120 og 250 meter ned i bakken avhengig av boligens størrelse og alder. Der nede holder bergvarmen en jevn temperatur, sier han. 

Bergvarmepumpen kan leve opptil 30 år, altså dobbelt så lenge som en del andre varmepumper. Energibrønnen kan ha en levetid på 100 år hvis den behandles riktig.  

Fordeler med bergvarmepumpe

Energien i berget er gratis, men den kan ikke brukes direkte til oppvarming. Den må først «behandles», slik at temperaturen egner seg for oppvarming av boligen din. Dette gjøres av kjølekretsen og kompressoren i varmepumpen.

– Varmen som produseres av varmepumpen tilføres og fordeles i boligen med vannbåren varme eller radiatorer og viftekonvektorer, sier Granskogli. 

De viktigste delene i et bergvarmeanlegg er energibrønn, kjølekretsen, varmeveksler kompressor, akkumulatortank og vannbåren gulvvarme eller radiatorer. 

– Energien hentes i bakken fra grunnvannet. Dette gjøres ved at det går rør i en krets fra varmepumpen ned i borehullet og opp til varmepumpen igjen, sier han. 

Lite inngrep i naturen

I røret sirkulerer det frostvæske som blir varmet opp i grunnen og avgitt til varmepumpen. Deretter sendes den ned i bakken igjen for å hente ny varme. 

– Kompressor og en intern kjølekrets i varmepumpen gjør denne energien om til boligvarme, som igjen varmer opp varmt tappevann og gulvvarme eller radiatorer, sier han. 

Bergvarmen fornyer seg selv, og i Norge kan den utnyttes uten alvorlige inngrep i naturen. En bergvarmepumpe gir oss derfor muligheten til å varme opp boligen på en billig og miljøvennlig måte. 

– Borehullet og kollektor er utendørs, og vil ligge under bakken og ikke være synlig etter at installasjonen er ferdig. Selve varmepumpen, akkumulatortank og resten av varmeanlegget vil være innendørs og er derfor ikke utsatt for utvendig vær, vind og slitasje, sier Granskogli. 

Mye penger å spare på bergvarme

Ved et strømforbruk til oppvarming og varmt tappevann på 25 000 kWt og en strømpris på kr 2,5,- pr. kWt vil en bolig kunne spare mellom kr 40-45 000 pr. år. ved å installere bergvarmepumpe.

Du kan få inntil 10 000 kroner i støtte fra Enova ved installering av væske-til-vann-varmepumpe. Kostnadene ved installering av varmepumpe med energibrønn varierer med dybde og lokale grunnforhold, men du må regne med rundt 400 kroner per meter energibrønn.